Ja, jeg sier igjen fordi jeg har prøvd å blogge før men syntes det ikke ble noe greie på det.
I dag er jeg i et humør jeg absolutt ikke liker, jeg er irritert og sint uten å vite helt hvorfor. En ting er å være irritert og sint når man vet hvorfor man er det men når man ikke har peiling på hvorfor og egentlig sånn ellers er ganske så fornøyd, ja så blir det ganske irriterende, hehe.
Vel, jeg lar det nå ikke ødelegge dagen for det men det er litt underlig å tenke på at man kan være så irritert og sinna helt uten en tilsynelatende grunn.
Når jeg virkelig tenker etter så vet jeg kanskje noe av grunnen da. Jeg har vært innom et forum der vi som har hypotyreose kan snakke sammen, få råd og tips ol. Det er faktsik så tragisk til tider for det er så mange med min diagnose som blir behandlet som om de er late, deprimerte, jobbskye hypokondere. Med andre ord, vi blir ikke tatt på alvor av veldig mange leger. Det eneste de er villig til å forholde seg til er tall. Dersom man er innenfor referanseområdet, ja så er man i følge dem frisk, og dersom vi ikke føler oss friske ja så er det psyken det er noe galt med.
Jeg skulle ønske noen klarte å ta tak i dette og fikk satt et skikkelig fokus på sykdommer som er "diffuse", det er altfor mange som går altfor lenge uten å få hjelp og når de så får hjelp, ja så er det ikke nok hjelp eller så er det feil hjelp.
Det er så frustrerende å ikke bli tatt på alvor og å bli trodd når man sitter å forteller legen hvordan man har det, det er som om dem tror vi spiller skuespill. Tror de at vi vil leve livet slik??? Alvorlig talt, hvem er det som ønsker det da?Hvem er det som ønsker å ikke ha den energien man pleide å ha tidligere. Hvem er det som har lyst til å ligge i sengen når venner ber en med ut på hyhggelige ting, eller når familien skal t å kose seg så orker man ikke være med. For folk med hypotyreose kan bare det å lage middag virke som om man skal klatre mount everest uten det utstyret man trenger for å kunne nå toppen. Hvor langt hadde man kommet om man hadde prøvd seg å klatre opp der kun ved å ha joggesko og vanlige klær, uten noe som helst annet??? Vel, sånn kan det være for mange av oss for den minste lille tingen man skal gjøre.
For meg går det veldig opp og ned, jeg har perioder hvor jeg ikke orker noe annet enn å sitte i sofaen, så har jeg heldigvis perioder der jeg kommer meg ut og treffer folk. Det å skulle vaske leiligheten er en tidskrevende prosess, først med å skulle opparbeide seg den motivasjonen man trenger for å gjøre det, så faktisk å gjøre det og så til slutt restituere seg etter faktisk å ha klart å vaske. Ja, så når man endelig følger seg i sånn nogenlunde form, ja så begynner det hele på nytt med å motivere seg selv til å starte om igjen.
Vel, skal ikke skrive så mye om det nå for da vil jeg jo aldri kunne logge meg av her, nå skal jeg heller prøve å få lagd litt middag til ungene og meg selv og jeg kjenner at i dag så skal jeg jammen få det til også;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar